Tech Law Recap: Sommer 2023

Tech Law Recap: Sommer 2023

Publisert: 16. august 2023
Oppdatert: 8. september 2023

Nedenfor har vi samlet en oppsummering av sakene og utviklingene som vi har fulgt i sommerferien og vi mener er verdt å få med seg.

Personvern og teknologi i fokus denne sommeren.

Les mer om:

  • Nytt Privacy shield,
  • Regulering av AI,
  • Effektene av AI i næringslivet,
  • Meta dømt for manglende samtykke

Erstatning for Privacy Shield på plass

Mange i personvernsfæren har ventet i spenning på den nye løsningen for overføring av personopplysninger mellom USA og EU. Nå har EU godkjent overføringsmekanismen som har fått navnet Data Privacy Framework.

Dette gjør det mye lettere å overføre personopplysninger til selskaper i USA som deltar i ordningen. Overføring av opplysninger til disse selskapene blir for de fleste praktiske GDPR-formål som å overføre opplysninger til selskaper i EU. Merk at dette ikke gjelder selskaper utenfor ordningen.

På denne måten minner den om den tidligere Privacy Shield–ordningen som ble underkjent av EU-retten i Schrems II-dommen. Det er derfor lite overraskende at noyb, organisasjonen som saksøkte Meta i Schrems II-saken, allerede har varslet at det vil bli en Schrems III.

Nye lover og regler innenfor AI tar form

Mange i personvernsfæren har ventet i spenning på den nye løsningen for overføring av personopplysninger mellom USA og EU. Nå har EU godkjent overføringsmekanismen som har fått navnet Data Privacy Framework.

Dette gjør det mye lettere å overføre personopplysninger til selskaper i USA som deltar i ordningen. Overføring av opplysninger til disse selskapene blir for de fleste praktiske GDPR-formål som å overføre opplysninger til selskaper i EU. Merk at dette ikke gjelder selskaper utenfor ordningen.

På denne måten minner den om den tidligere Privacy Shield–ordningen som ble underkjent av EU-retten i Schrems II-dommen. Det er derfor lite overraskende at noyb, organisasjonen som saksøkte Meta i Schrems II-saken, allerede har varslet at det vil bli en Schrems III.

Den praktiske slagsiden ved AI blir mer og mer synlig

I sommer har implikasjonene av AI sitt inntog i så å si alle næringslivets bransjer blitt stadig mer synlige. Aller mest oppsiktsvekkende er kanskje storstreiken i Hollywood som pågår nå, hvor skuespillere og andre aktører i bransjen har gått til frontalangrep mot bruk av AI i frykt for at teknologien vil erstatte mennesker. Bekymringen hos utøvere i bransjen beskrives av den sentrale fagforeningen SAG-AFTRA som en «eksistensiell trussel».

Streiken har satt spor i Norge også. Senest i går kunne NRK melde om at tidligere kulturminister Ellen Horn beskriver AI-inntoget i filmbransjen som et «kjempeskummelt scenario».

Vi mener denne utviklingen er å forvente, og liknende utfordringer vil bli mer og mer synlige og legge press på lovgivere for å innføre regelverk som skal håndtere grensesnittet mellom menneske og maskin da dagens juridiske rammeverk på området ikke er klart for fremtiden.

Apropos: I denne sammenhengen bør vi nevne at vi har startet prosjektet klarfor.ai, som er vårt første steg i å prøve å ta tak i disse utfordringene. Her finnes en fritt tilgjengelig skisse på et blankt styringsdokument for AI-bruk.

Meta blir dømt for manglende samtykke

EU-domstolen kunne i juli meddele at de har fattet ny dom rundt Meta, selskapet bak blant andre Facebook og Instagram. I dommen C-252/21 kom med avklaringer vedrørende samtlige av behandlingsgrunnlagene i GDPR artikkel 6. Det kom blant annet noen prinsipielle uttalelser om bruken av artikkel 6 bokstaver b «oppfylle avtale» og f «berettiget interesse», som gir anvisning på en streng tolkning. I tillegg kommenterer domstolen på rekkevidden av artikkel 9 om særlige kategorier personopplysninger.

Dommen legger seg på samme strenge linje som flere dommer i senere tid, blant annet C-439/19 og 184/20.

Det er også interessant å merke seg at domstolen understreker viktigheten av at samtykke etter artikkel 6 bokstav a er «fritt», som vil si at et samtykke som er gitt under press ikke er gyldig. I denne sammenhengen peker domstolen på at Metas dominante markedsposisjon er relevant å ta hensyn til når det kommer til samtykke. Domstolen nevner også at måten en dominant markedsaktør behandler personopplysninger på, kan være et brudd på EUs konkurranserettslige regler. I etterkant har Meta planlagt å endre måten de ber om samtykke på.

På bakgrunn av saken har det norske Datatilsynet fattet hastevedtak mot Meta. Vedtaket kom den 14. juli og ble fulgt opp i august med et vedtak om tvangsmulkt fra og med mandag den 14.08.

Du er kanskje også interessert i

Relaterte nyheter

Bli med Asplan Viak og Vaar på frokostseminar om nye miljøkrav ved offentlige anskaffelser

En helt fersk utredning fra Arbeidstilsynet avdekker at kostnadene relatert til psykososialt arbeidsmiljø er stadig økende, og er nå beregnet til å koste virksomhetene 30 milliarder kroner årlig. For samfunnet...

Kostnadene relatert til psykososialt arbeidsmiljø går i taket

En helt fersk utredning fra Arbeidstilsynet avdekker at kostnadene relatert til psykososialt arbeidsmiljø er stadig økende, og er nå beregnet til å koste virksomhetene 30 milliarder kroner årlig. For samfunnet...