En innsynsbegjæring i 673 sider med chatlogger mellom Tromsø kommune og ChatGPT ble først avvist som interne kladder, men endte med fullt innsyn hos Statsforvalteren. Denne saken illustrerer nye problemstillinger i møtet mellom norske innsynsregler og kunstig intelligens.
Da Tromsø kommune i mars 2025 publiserte et kunnskapsgrunnlag for Ny barnehage- og skolestruktur, ble det kort tid etter avdekket at denne inneholdt flere henvisninger til ikke-eksisterende forskning generert av kunstig intelligens. Dette ledet til en ekstern granskning av PwC, som leverte sin rapport om forholdet sommeren 2025.
I kjølvannet av avsløringene, begjærte Nordlys, NRK Troms og iTromsø innsyn i den aktuelle chatloggen fra ChatGPT. Tromsø kommune ga avslag, begrunnet med at chatlogger med kunstig intelligens ikke utgjorde saksdokumenter, alternativt at det var snakk om organinterne dokumenter som ikke ga rett til innsyn.
Avslaget ble klaget inn til Statsforvalteren i Troms og Finnmark, som måtte ta stilling til om innsynsretten i offentleglova kom til anvendelse. Statsforvalterens vedtak 23. september 2025 gjorde om avslaget, og ga fullt innsyn i en samtalelogg på 673 sider mellom en saksbehandler og ChatGPT.
I vedtaket fra Statsforvalteren ble det reist tre sentrale problemstillinger:
Statsforvalteren var ikke i tvil om at en chatlogg utgjorde et dokument som definert i offentleglova § 4 første ledd, og viste til at de aktuelle loggene var logisk avgrenset og lagret hos kommunen for senere lesing. I vurderingen av om dokumentet også kunne utgjøre saksdokumenter i henhold til offentleglova § 4 andre ledd, måtte Statsforvalteren ta stilling til om loggene utgjorde elektroniske spor som falt utenfor innsynsretten.
Med utgangspunkt i Sivilombudets uttalelser i SOM-2022-1297, som gjaldt innsyn i telefonlogger, kom Statsforvalteren til at en chatlogg fra ChatGPT skilte seg fra rene bakgrunnsprosesser som automatisk loggføres i et datasystem. Etter Statsforvalterens syn var derfor ikke chatloggene elektroniske spor, men saksdokumenter som det kunne begjæres innsyn i.
loggen mistet sitt organinterne preg da den ble oversendt til PwC
Den sentrale problemstillingen ble dermed om saksdokumentene var et organinternt dokument, slik at de kunne holdes utenfor offentligheten i medhold av offentleglova §§ 14 og 15. Her argumenterte Tromsø kommune for at kunstig intelligens kun ble benyttet til intern saksforberedelse, derunder utforskning av idéer, løsningsforslag, kildesøk, sammenstilling av tekst og tekstredigering. Klagerne anførte på sin side at samtaleloggen både var sendt ut til OpenAI som leverandør av ChatGPT, og til PwC som bistod kommunen i den etterfølgende granskningen av saken.
Statsforvalteren tok ikke stilling til om en chatlogg utformet ved bruk av kunstig intelligens alltid ville være organinternt, men nøyde seg med å påpeke at dokumentet ikke var «sendt ut av organet» selv om ChatGPT er eid av amerikanske OpenAI. Til sammenligning vil ikke et dokument miste sitt organinterne preg fordi det lagres på skyløsningen til Microsoft eller Google, før det eventuelt sendes ut av organisasjonen.
På den annen side konkluderte Statsforvalteren med at loggen mistet sitt organinterne preg da den ble oversendt til PwC. Statsforvalteren vurderte ikke PwC som tilstrekkelig integrert i kommunens virksomhet til å kunne regnes som en del av organet i § 14 sin forstand. PwC var engasjert for å foreta en uavhengig gransking av kommunens bruk av kunstig intelligens, og ikke for å bidra i kommunens interne saksforberedelse. Nettopp fordi PwC ikke skulle gi innspill til rapporten kommunen selv utarbeidet, men evaluere selve saksbehandlingen i etterkant, kunne heller ikke unntaket for innhenting av råd etter § 15 komme til anvendelse.
Ettersom chatloggen ikke lenger kunne anses som organintern etter å ha blitt sendt ut til PwC, måtte det gis innsyn etter offentleglova § 3.
Tromsø-saken har viktige implikasjoner for hvordan eksterne rådgivere og advokater bør gå frem i saker hvor kunstig intelligens har vært involvert. Hvis oppdraget ikke innebærer en tett integrering i den offentlige kundens saksbehandling, bør kunden gjøres oppmerksom på at en deling av saksdokumenter kan medføre at dokumentet åpnes for innsyn. Dette tilsier en økt aktsomhet i saker som går ut på eksterne undersøkelser av offentlig bruk av kunstig intelligens.
Et annet tema som synliggjøres i Statsforvalterens vedtak, er at dagens innsynsregelverk ikke er skrevet med hensyn til kunstig intelligens, og at det er begrenset med rettskilder som omtaler situasjonen. Selv om offentleglova er teknologinøytral, innebærer mangelen på veiledning at det kan oppstå sprikende oppfatninger om graden av innsyn som skal gis ved bruken av kunstig intelligens. Statsforvalterens vedtak er spesielt fordi chatloggene antakeligvis ville blitt regnet som organinterne hvis ikke det var for utsendingen til PwC, men det kan oppstå andre situasjoner hvor chatlogger utsettes for innsyn.
Kunstig intelligens kan gi grunn til å tenke nytt om hva som kan unntas innsyn. Innsynsretten skal sikre offentligheten en mulighet til å kontrollere forvaltningens saksbehandling, og ivaretar viktige demokratiske hensyn. Saken i Tromsø kommune viser at ukritisk bruk av kunstig intelligens kan redusere tilliten til offentlige beslutningsprosesser, som igjen gir et økt kontrollbehov. Vi vil utvilsomt se flere innsynsbegjæringer av denne typen i fremtiden, og det vil være viktig for offentlige myndigheter å være bevisste på innsynsrettens rekkevidde.
