Har du noen gang opplevd at det er veldig enkelt å starte et abonnement, men veldig vanskelig å avslutte det? Dette er en av tingene Digital Services Act skal endre på.
Digital Services Act (DSA), sammen med Digital Market Act, er EUs nye virkemiddel for å påvirke nettet og sosiale medier. DSA er et lovforslag fra EU som nå skal diskuteres og trolig vedtas i EU tidligst sommeren 2022. DSA vil mest sannsynlig også bli norsk lov.
Til forskjell fra GDPR, hvor alle må ta samme medisin, er tiltakene i DSA ment å være tilpasset typen tjeneste og størrelsen på selskapene. Det er for eksempel færre krav til innholdsstyring og rapportering for de som bare leverer nettilkobling og hosting, enn de som styrer innholdet.
Til forskjell fra GDPR, hvor alle må ta samme medisin, er tiltakene i DSA ment å være tilpasset typen tjeneste og størrelsen på selskapene. Det er for eksempel færre krav til innholdsstyring og rapportering for de som bare leverer nettilkobling og hosting, enn de som styrer innholdet. Og flest krav er det til «Big-tech», som Facebook, Google, AppStore, Twitter og Tik Tok.
Tilbydere av formidlingstjenester
Alle tilbydere av formidlingstjenester må ha en ansvarlig kontaktperson, lett tilgjengelige brukerbetingelser som inkluderer brukernes grunnleggende rettigheter og årlig publisere rapporter om innholds-modereringen de har utført. Dette inkluderer hva som er fjernet på grunn av ordre fra myndighetene, og hva som er gjort av moderering på eget initiativ.
Tilbydere av ‘hosting services’ og nettplattformer
Nettplattformer må blant annet ha klageordninger for fjerning av innhold, samarbeide med EU-godkjente fakta-sjekkere (som faktisk.no), stenge ute folk som poster mye ulovlig og gi brukerne innsyn i hvem som annonserer hos dem.
Nettselskapene og hosting-leverandørene vil fortsatt ikke ha ansvar for innholdet på sine plattformer, men de får plikt til å fjerne ulovlig innhold og til å utlevere informasjon om brukere, dersom myndighetene ber dem om det. Ytringsfriheten ivaretas ved at det ikke innføres nye krav til hva som skal fjernes og hvert enkelt land skal fremdeles bestemme hva som er ulovlig innhold.
Dark patterns
«Dark patterns» blir forbudt. Dark patterns er når designere bruker sin kunnskap om menneskelig oppførsel til å manipulere brukere inn i valg som ikke er i deres beste interesser. Dette kan være at systemet skjuler valget brukeren egentlig ønsker seg eller utsetter informasjon (pris, vilkår osv.) til senere for å lokke brukere inn i en prosess. Ellerat det er veldig enkelt å starte et abonnement, men veldig vanskelig å avslutte det- Dette blir det altså slutt på med DSA.
Big-tech
De store nettplattformene, det vil si selskaper som brukes av mer enn 45 millioner brukere i snitt per måned i EU-landene, må hvert år gjøre risikovurderinger av egne tjenester og innføre tiltak for å redusere risiko for at desinformasjon spres eller folks grunnleggende rettigheter krenkes. De må også gi innsyn til både brukere, tilsynsmyndigheter, revisorer og forskere om hvordan algoritmer fungerer.
Atomknappen
Hvis det er krise, kan staten kreve å få spre informasjon på sosiale medier på «prominent plass» og at arbeidet med rapportering og sletting trappes opp. Eksempler på slike kriser er pandemier og terrorhandlinger, der det er behov for rask spredning av pålitelig informasjon.
Hvert land skal utpeke tilsynsmyndigheter og selskaper som bryter loven, kan bøtelegges med inntil 6% av årsomsetningen. Til sammenligning er maksnivået i GDPR 4%.
Vanlige brukere vil kanskje være mest glad for at DSA trolig vil medføre bedre brukeropplevelser ved bruk av digitale tjenester. Du skal ikke lenger manipuleres til å ta de valgene selskapene ønsker du skal ta, men skal på en enkel måte kunne ta selvstendige valg.
